Rødvalspolka

To slitne damer uten­for Lasarus­kirka i Larnaka på Kypros. Foto: K. E. Stenbakk.

I 1971 skrev jeg sammen med Odd Ramsøy, Frank Bur­mann og Per-Ole Johansen rap­porten «På livet... Fra Fille­prole­tari­atet i Oslo». Rap­porten kan leses på Nasjona­lbib­lio­teket. I inn­led­ningen til rap­porten stod diktet «Rødvals­polka», som jeg synes pas­ser godt til tit­telen på rap­porten og som gir et tro­ver­dig tids­bilde fra Kampen i Oslo:

Rødvalspolka

Jeg vil synge en sang om de fredløse menn
som kampérer på Kampen et sted.
Disse gutta som alle har galgenhomør,
slik som Tobben og Vaffer'n og Fred.
De er typer på mannfolk som aldri gir opp
enda pol'ti forfølger dem støtt.
Men, tross alt, er de like fornøyde for det
bare de har ei kanne med — rødt!

For da synger de livets og sommerens pris
selv om gresset er rimet av frost.
Og han Tobben — som daglig er gjengens solist —
kvidrer med som en talatrengt trost.
Og så speller vi bridge, og så juger vi litt,
slik det sømmer seg herrer som oss.
Og mens lapskausen koker så krangler vi litt
for vi elsker, dessverre, å slåss!

Og selv Kyter'n — som bare stakk innom en tur —
leser dikt slik at øyet blir vått.
Men han takker og priser sin nådige Gud
at det ikke i stedet ble blått!
For hva kan ikke hende blant herjede menn
som må leva på filler og bein? —
Jo, den skrythalsen kunne nok lett ha gått vest
av en kniv eller Vålerengsstein!

Men vi gutta fra Kampen — og Vål'renga med,
vi er gutter a' reneste gull.
Vi kan krangle og slåss; ta deg faen på det;
vi kan juge en tønnesekk full! —
Men hvis noen går trøtt, og han siger i kne,
har vi alltid en hjelpende hånd!
For da vet vi: det kunne vært meg, kjære venn,
som sank under og nå er på bånn! 

W.H.H.

Fra en rapport jeg var med og skreiv i 1971.

..............................

Hele rap­porten kan leses

på Nasjona­lbib­lio­teket.